Legemiddelutløste dødsfall
31. januar 2015 døde Thea Marie Astrup, ca. to uker etter at hun hadde begynt på et TCA-preparat, Sarotex, en forløper for mer selektive seretonin opptakshemmere (SSRI).
Alle er innenfor den gruppen antidepressiva som mot slutten av 1900-tallet feilaktig ble medieomtalt og allment kjent under betegnelsen lykkepiller".
Thea Marie ble anbefalt og forskrevet Sarotex for sine delvis kroniske smerter. Hun ble verken advart eller fulgt opp angående den store selvmordsrisikoen, slik det kreves i *Felleskatalogen, legenes oversikt over samtlige legemidler som markedsføres og selges i Norge. Der advares det mot at faren er størst for unge pasienter og under inn- og utfasing av legemidlene. Oppfølgingen skal skje ved at pårørende og helsepersonell følger med på eventuelle personlighetsforandringer. For Sarotex anbefales det også blodprøvetagninger innledningsvis da opptaket av Sarotex kan variere mye fra person til person. Det advares også om at Sarotex er spesielt giftig. Thea Marie ble gitt 100 piller á 10 mg, nok til å ta livet av henne flere ganger.
Den tomme pilleboksen ble funnet på gulvet ved siden av Thea Marie. Hun ble 26 år gammel.
En spesialist-tolkning av verdiene i obduksjonsrapporten viste at hun benyttet Sarotex første gang i tidsrommet mellom 5 og 20 dager før det jeg velger å betegne et uaktsomt legemiddelutløst drap skjedde. At dette er en korrekt betegnelse begrunnes med tre forhold:
- Thea Marie var ikke suicidal som følge av smertelidelsen. Det er konstatert av tre leger i pasientjournalen.
- Da broren åpne hennes PC, hadde hun satt den i hvilemodus slik at følgende melding kom til å lyse mot den som åpnet lokket: Det var pillene som drepte henne.
Hun visste det, men klarte ikke å hindre det?! - For alle andre yrkesgrupper enn leger og sykepleiere vil uaktsom yrkesutøvelse med døden til følge bli etterforsket av politiet som et mulig uaktsomt drap. Dette skjedde ikke i denne saken.
Graden av uaktsomhet kan belyses ved, www.felleskatalogen.no søk «Sarotex» og les «Bivirkninger», hvor ordet selvmord i forskjellige kombinasjoner er gjentatt elleve ganger.
Ovennevnte enkelttilfelle er ikke unntaket. Etter Thea Maries død har vi blitt kjent med mange andre tilfeller av allmennlegers skjødesløse omgang med dødelige medisiner som i de siste tretti åren har drept et ikke ubetydelig antall pasienter - de fleste var unge.
Har ikke Legemiddelverket sett prosesjonen av legemiddeldøde som har passert utenfor deres «vindu» - statistikkene? Det har skjedd en eksponensiell økning i allmennlegers forskrivning til unge mennesker som allmennleger ikke har mulighet til å følge opp slik det må gjøres for å hindre dødsfallene. Sarotex og andre livsfarlige antidepressiva forskrives til stadig flere unge med relativt beskjedne helseproblemer: mindre psykiske forstyrrelser, smerter i muskler og ledd, andre kroniske eller nevropatiske smerter, søvnproblemer, ADHD m.fl. Dette på tross av at Felleskatalogen kun angir bruk til mentale lidelser og, for Sarotex: *nevropatiske smerter – ikke andre typer smerter, slike Thea Marie hadde.
Nettstedet til Statens legemiddelverk (www.legemiddelverket.no) innleder presentasjonen av seg selv med. «Vi skal sikre at alle legemidler som brukes i Norge (…) er trygge å bruke.». Det er et brutalt misforhold mellom denne gode målsettingen og det stigende antallet drepte som med statistisk presisjon går døden i møte går døden i møte en gang i fremtiden – hvis ikke Helsedepartementet sørger for at forskriving begrenses til pasienter på sykehus og ved spesialister på de diagnoser legemidlene er utprøvd for. Det er eneste mulighet for å beskytte pasientene effektivt mot legemidlenes farligste bivirkning.
En instruks om større aktsomhet til allmennlegene vil neppe ha stor effekt. Til det er omgangen med antidepressiva generelt, og for stadig flere helseplager. blitt for utbredt. Primærhelsetjenesten har heller ikke ressurser tilpasset den tette oppfølging som kreves.
Via et forlag som Thea Marie Astrup har gitt navn til, TheMa Forlag (www.themaforlag.no), inviterer vi Norges pasienter og pårørende til å skrive en bok sammen med oss om sine erfaringer med antidepressiva – på godt og vondt. Ingen fortelling vil bli utelatt, da vi vil følge samme grunnprinsipp som for vitenskapelige studier.
Forlaget ble stiftet på årsdagen for Thea Marie Astrups død, 31. januar. Det er et ideelt foretak finansiert av TheMa Minnefond. Vi vil være pasientenes talerør i offentligheten, for om mulig å bidra til å gjenerobre vår opprinnelig pasientorienterte helseomsorg. Vi vet at det er ambisiøst med et EU/EØS og størstedelen av verden innordnet den overnasjonale legemiddelindustriens overstyring. Det er nå tid for i Norge å redusere det kommersielle helsemarkedets ekspansive produksjon av diagnoser og giftstoffer til kontrollert bruk for de sentrale, alvorlige diagnosene.
TheMa Forlag vil bidra med å vise hvordan enkle, naturlige og effektivt helbredende strategier som vi pasienter og pårørende ønsker oss også kan medføre store innsparinger på helsebudsjettet.
Maktfordelingen hvor medisinprodusentenes vekst er viktigere enn pasientenes velferd er en konstant faktor som bør overvåkes av helsemyndighetene. Den «konstante faktoren» skyldes lovgivningen i de landene selskapene har sin adresse, og hvor styrene i aksjeselskaper er forpliktet til å prioritere aksjonærenes økonomiske interesser høyere enn interessene til alle oss som utgjør medisinprodusentenes marked.
Dette er en gradvis utvikling, som er lett å overse. Interessemotsetningen har imidlertid fått så negative konsekvenser for pasientene at det blir synlig for stadig flere helsearbeidere. Vi håper Helseministeren kjenner sin besøkelsestid og starter en revisjon av vår helseomsorg i pasientorientert retning med å stanse de meningsløse drapene som Thea Marie Astrups veldokumenterte skjebne har synliggjort på en måte som ikke kan oversees.
- februar 2015 fant bisettelsen sted i Sandar Kirke, Sandefjord
