Blogg-innlegg 13. mai

Eneren: Thoresen/Manzettis forskningsbro II


Og litt om hvor og hvordan vi går videre herfra

En takk for samarbeidet - slik jeg tror vi begge opplever det - så langt.

I tidligere innlegg har jeg stort sett forholdt meg konstruktivt til de bestemte kommentarene min faste kritiker gjerne har formidlet på fredagskveldene, enten hun forsvarte sin statsminister (Blogg-innlegg 4. mars) eller insisterte på både dokumentasjon og edruelighet i mine beskrivelser. Da hun tolket mitt litterære kvantesprang «gjennom taket og opp mot Himalayas sky-line i forrige ukes innlegg, som selvskryt, (Blogg-innlegg 6. mai) måtte jeg korrigere:
Det jeg ga ros var ikke budbringeren, men det budbringere formidlet – DE GODE IDEENE OG VIKTIGE INNSPILLENE som kommer etter meg. Så jeg føler meg nesten den minste Bukkene Bruse da han svarte trollet under brua: «Ta ikke meg, men han som kommer bak meg og er enda større»! Og da de gode ideene og viktige innspillene har blitt formidlet, sa de som den mellomste Bukkene Bruse: «Det handler egentlig ikke om oss heller, men om den største Bukkene Bruse - som kommer bak meg og er helt avgjørende viktig for å komme trygt over Thoresen/Manzettis forskningsbro.
Det er DERE som er den største Bukkene Bruse, dere lesere som umiddelbart oppfatter viktigheten av «Ideene» og «Innspillene», og som deler dem videre – så effektivt at de sprer seg som ild i tørt gress. Som når glørne etter vårens store bråtebrann går sine egne veier etter å ha fjernet bråten – de ubrukelige ideene som ikke vil annet enn å la alt bli ved det gamle.


Etter en tid er det likevel ett av ordene i kritikken, «edruelig» som begynte å gnage litt i toppen. Så, hvis noen ble forledet til å tro at 100 000 visninger av innlegget http://www.themaforlag.no/forskningsbroen-til-thoresenmanzetti/ betyr like mange støttespillere, så må jeg ta med noen flere detaljer.
Det som kan måles direkte av oppslutning er de 5 – 10 % som for gode innlegg aktivt bekrefter sin interesse ved å handle - ved å «Like», «Dele» og «Kommentere». Alle våre innlegg har ligget innenfor disse rammene. At det er en stor andel av de resterende 90 – 95 % passive som vi tror er sympatisører leser vi ut av negative handlinger, som sinnafjes, negative kommentarer eller avmeldinger fra tidligere «likere» som ikke lenger ønsker å få alle innleggene «hjem». Disse er samlet i størrelsesorden 0.01 promille - kan telles på en hånd!
På «merkantil-språket» har vi som «selgere» av ideer og inspirasjoner til å endre status for deler av helsevesenet - alle de unødige dødsfallene innenfor kreftomsorgen og legemiddelutløste dødsfall – snart «mettet markedet». Da mener jeg kvantitet, og det betyr på ingen måte at vi vil gi oss. Nå er tiden snart kommet for å rendyrke kvalitet. Det vil jeg skrive mer om når den tid kommer, mens jeg her vil skisserer hva vi fremdeles kan utrette når det gjelder kvantiteten av tilslutning til vårt tankegods og målsettinger.
Vi regner dem nå som modne for å vises på «verdensmarkedet» - med ca. en million ganger flere Facebook-brukere enn i Norge!

Like lite som jeg har vært opptatt av å følge med på boksalget, men konsentrert meg om å spre "budskapet", vil jeg nå begynne å regne på hva vi kan forvente oss der ute i den store engelsktalende verden - med noenlunde tilsvarende strateg. Det skyldes delvis også at jeg blir værende her/dit vi har kommet i Norge: altså til den kvalitative fasen, hvor det nok er et like stort forbedringspotensial som da vi i januar begynte aktiviteten for å nå ut med informasjon om ny, revolusjonerende forskning til flest mulig.
Dette vil først bli fulgt opp, neste uke er planen, med informasjon om verdensomspennende uavhengig forskning - uavhengig av medisinindustrien – som gjennom et decennium har levert en rekke studier og rapporter om hvordan vi enkelt kan forebygge eksempelvis i størrelsesorden 70 – 80 % av forekomsten av brystkreft.
Utrolig - men uomtvistelig dokumentert sannhet.
Og det kan bli virkelighet HVIS VÅRE HELSEMYNDIGHETER (Folkehelseinstituttet?) besørger formidlingen av det som er en like enkel, effektiv, generelt helsestyrkende og billig vaksinering mot en rekke av kreftsykdommene som den immunbehandlingen vi har beskrevet så langt er helbredende for dem som likevel pådrar seg kreftsykdom.

Kvalitetsheving vil forhåpentlig også skje ved at noen av de mange som vet mer om de faglige aspektene ved de temaene jeg har beskrevet i blogg-innlegg og artikler på www.themaforlag.no, - forskere, leger, spesialister m.fl. på litt sikt vil bidra som gjestebloggere eller på andre måter – med artikler, forskningsnyheter m.m.
Dette er personer jeg i bøkene har betegnet «Unge» - i betydningen fremdeles nysgjerrige, fordomsfrie og som en av dem jeg har skrevet om sa i en telefonsamtale:

"De gamle, som i en mannsalder har bestyrt en foreldet og udokumentert dogmatikk om kreft, går etter hvert av for aldersgrensen. La oss være litt tålmodige så kanskje den nyeste og virkelig pasientorienterte forskningen faller på plass innenfor vårt behandlingsregime nærmest av seg selv."

Mitt håp er at vedkommende, sammen med sine «medsammensvorne», vil dele sin kunnskap med oss - bidra både med norsk og engelsk folkeopplysning via themaforlag.no og snart også TheMa Forlag «dott com».