Kan 3 av 4 krefttilfeller i Norge forebygges? *)

Bør ubemidlede nordmenn i risikogruppen få sydenferier på blå resept?

Først et avsnitt fra TheMa Forlags innlegg på Facebook - som kan hoppes over hvis du lenket deg hit fra facebook-siden:
"Dette er to spørsmål som allerede i 2007 kunne besvares positivt ved kreftforskning som delvis var utført og blir videreført i Norge - på Radiumhospitalet. Les den utrolige fortellingen om Norges mest internasjonalt anerkjente kreftforsker i en mannsalderes, Johan Moan, professor i fysikk på Universitetet i Oslo og leder for avdelingen for strålingsbiologi ved Radiumhospitalet. Norges første «superforsker» som i en helsides annonse i Morgenbladet 15. november 2013 figurerer under tittelen «superstjernen Moan» – i helfigur og med kledelige solbriller. Annonsen er rykket inn av Forskerforbundet i en kampanje under mottoet ”Med hjernekraft skal fremtiden skapes».
Da vi tok en telefon om hvorfor han fikk denne hederstittelen, kunne/ville ikke forbundssekretæren helt forklare seg. Vi mener å vite det likevel, og siterer fra blogg-innlegget:
«Det Forskerforbundet ikke helt kunne - eller kanskje ikke våget - å bekrefte overfor en mulig tabloid litterat som meg, er at det sannsynligvis handler om de eventyrlige konklusjonene fra den internasjonalt sammensatte gruppen av kreftforskere Moan i en årrekke har deltatt i, og som en dag - så snart som overhodet mulig - vil forvandle problemstillingene ovenfor fra tilsynelatende tull og tøys til «barnelærdom». Og mye mer spennende enn etterkrigsgenerasjonens tran-drikking. Konklusjonene er så eksepsjonelle, og - i kategorien «for godt til å være sant, så da er det vel ikke sant» - at det ikke er mange av oss som helt fattet hva de innebar i årene 2007 – 2009, da Johan Moan fikk snakke fritt på NRK om de forskningsresultatene som jeg er nesten sikker på gjorde ham til Norges superstjerneforsker nr. 1. De som gikk glipp av det som muligens også er årsaken til at hedersbevisningen ble opprettet, kan få oppskriften på hvordan forebygge kreft i blogg-innlegget og via fotnoten nederst.»

Klipp fra boken «Har kreftens gåte en løsning, I»:
«Den første omfattende studien av sammenhengen mellom D-vitamininnholdet i blodet og kreft ble gjennomført ved Creighton University i Nebraska, USA. 1179 friske, postmenstruelle kvinner i Nebraska, USA, deltok i et forsøk som strakk seg over fire år. Kvinnene ble delt i tre grupper. Den ene gruppen fikk kalsium (1400–1500 mg/dag), den andre fikk samme dose kalsium pluss 1100 IU (internasjonale enheter) vitamin D3, mens siste gruppe fikk placebo.
I den gruppen som fikk kombinasjonen kalsium/D-vitamin ble forekomsten av kreft redusert med 60 %. Da studien ble justert for tidligere udiagnostisert kreft - de som tok med seg sykdommen inn i studien - ble resultatet en reell bedring i forekomsten av brystkreft på 77 %.
Studien ble publisert i juni 2007. Den ble referert i Aftenposten kort tid etter
og positivt kommentert både av Radiumhospitalet ved Johan Moan og Kreftforeningen ved avdelingsdirektør Ole Alexander Opdalshei. NRK P2 har etter dette fulgt den opp med rapporter i forskningsprogrammet ”Verd å vite” (senere inkludert i programmet ”Ekko”). Deretter har imidlertid den eksepsjonelle effekten av klima-, sol- og vitamin-medisinen mot kreft falt ut av mediafokuset og har forblitt en slags medisinsk hemmelighet.

Følg lenken til en oppdatert fremstilling fra Creighton Univerity:
http://www.creighton.edu/publicrelations/newscenter/news/2016/april2016/april62016/heaneyvitamindstudynr040616/
Se også video som oppsummerer: https://www.youtube.com/watch?v=ej6vUeld30k

Hvilken rolle Johan Moan har spilt etter 2007 innledes i nytt klipp og lenken til et oppslag på nettstedet til Oslo Universitetssykehus:
«… På samme måte som fotosyntesen i planteriket, forutsetningen for en bevokst klode, danner sollyset de livgivende egenskapene i vårt blod som vi så langt kjenner under den instrumentelle betegnelsen D-vitaminet. Forskningen på medisinske effekter av sollyset ledes fra norsk side av Johan Moan, professor i fysikk på Universitetet i Oslo og leder for avdelingen for strålingsbiologi ved Radiumhospitalet. Med sin gruppe av forskere er han en sentral deltaker i et imponerende internasjonalt forskningsnettverk. http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&u=http://www.ous-research.no/moan/&prev=/search%3Fq%3Djohan%2Bmoan%2Bprofessor%2Bi%2Bmolekyl%25C3%25A6rbiologi%26biw%3D1093%26bih%3D558&sa=X&ei=RPS5UdaPCKGp4gS-xoF4&ved=0CEkQ7gEwBA
(lenken er en google-oversettelse av den originale websiden på engelsk).»

Dette var litt av årsaken til hvorfor jeg uten forbehold svarer ja på spørsmålet i blogg-tittelen. Ved nærmere ettertanke tar jeg imidlertid et lite forbehold om realismen i spørsmålet om «blå resept». Selv om jeg ikke anser et slikt innspill som mer politisk prematurt enn det som jevnlig drøftes angående en minimumslønn for alle nordmenn, innser jeg at det å nave i sydens varme land i første omgang høres så forskrekkelig ut, at det andre spørsmålet best kan besvares med et «tja».

Det som bekymrer oss som er kjent med den beskrevne forskningen og misliker kreft i alle dens avskygninger, også som inntektskilde for aksjespekulanter, er at D-vitaminet ennå ikke – over åtte år etter at den krefthemmende effekten etter alle medisinforskningens regler ble vitenskapelig bevist – er blitt anbefalt benyttet som forebyggende tiltak mot kreft av våre helsemyndigheter. Av ukjente årsaker har befolkningen tvert imot blitt frarådet å benytte D-vitamin/sol-vitamin i dosering som vil forebygge kreft. I følge Johan Moan ble det etter 2007 innført en øvre grense for D-vitamininntak med en direkte gal og uvitenskapelig begrunnelse. Dette ble gjort stikk i strid med samtlige av de større og pålitelige/uavhengige studiene som f.o.m. ovennevnte amerikansk/canadiske studie er gjennomført i en rekke land.
Her strides flere enn de lærde, og mer om min samtale med Joan Moan følger neste uke.

*) Se fersk oppsummering på YouTube https://www.youtube.com/watch?v=ej6vUeld30k angående det som kan vise seg å være en 90 – 95 % reduksjon av kreftdødsfall ved kombinasjon av forebygging og etterbehandling for dem hvor vaksinen ble «overdøvet» av andre årsaker til sykdommen.