The Horseman and the dogs
Bilde og tekst (i epost til Are Thoresen 29. januar 2014) er fra siste side i "Har kreftens gåte en løsning, bind II:
Diagnose Histiocytært sarkom.
"Hei,
Sender deg som avtalt bilde av deg og Mighty.
Jeg var og tok blodprøver i dag, disse ble sammenlignet med de første fra 5.1.2014, og resultatet er positivt og utrolig.
Mvh Stein Unsgård"
Av de flere enn 65 000 hunde-behandlinger Are Thoresen har gjennomført før han nylig reduserte til kun behandling av mennesker, vil jeg også formidle det en hundeier har skrevet om immunbehandlingen mot kreft - på sin hunde-blogg:
http://www.madamim.net/ klikk på "Hundene" deretter på hunden "Fanta" og "Mirakelhunden Fanta".
«Fanta» hadde den uhelbredelige kreftsykdommen plateepitelkarsinom. Et tredje eksempel er en kommentar under TheMa Forlags innlegg på Facebook om «Thoresens/Manzettis forskningsbro»» hvor Joanna Engvik skriver om en hund med osteosarkom (beinkreft). Både «Stiftelsen Forskningsfondet Kreft hos hund» og «Norsk Kennel Klubb» skriver at det ikke finnes noen helbredende behandling for denne kreftformen.
Dvs. den var, sammen med de andre nevnte diagnosene, uhelbredelig inntil den norsk utviklede immunterapien ble tatt i bruk på en klinikk i Sandefjord for tretti år siden.
At det fremdeles er få som kjenner til behandlingen, har paradoksalt nok Norsk Kennel Klubb (NKK) en betydelig del av ansvaret for. De blir derfor dette innleggets hovedrolleinnehaver. En "herostratisk" hovedrolle med den tvilsomme "æren" for å ha sabotert det siste av de tre planlagte vitenskapelig forsøkene med immunbehandlingen som jeg introduserte i forrige ukes innlegg. Fellesnevneren for forsøkene er at ALLE har blitt stanset uten at jeg har kunnet finne ut av hvem og hvorfor. Om det siste skrev jeg bl.a.:
«… * at det var et ferdig forberedt forsøk som skulle være den sentrale delen av en mastergradsoppgave på Høgskolen i Telemark (HIT). Alt var godkjent, av HIT og av det høyeste fagorganet for godkjenning av slike forsøk: Forsøksdyrutvalget.* Kommunikasjonsdirektør Stepanka Horakova hadde bekreftet at NKK påtok seg å verve hunder til forsøket gjennom medlemsbladet Hundesport, hvor Horakova også er redaktør.»
At noe slikt kunne skje i Norge avviste min nærmest faste kritiker-venninne som helt utenkelig. Til det kunne jeg svare at det hadde jeg nok selv også betvilt - hvis ikke jeg hadde fått muligheten til å følge saken tett mens student Margit Buen fremdeles kjempet for sin rett til å gjennomføre mastergradsoppgaven som planlagt.
Denne gangen fikk jeg uventet også en mer personlig kritikk: at hun som bare ville hjelpe meg til ikke å dumme meg ut overfor fagmiljøene hadde fremstilt henne som en parodi. Det hjalp lite å svare at i og med at hun ønsket å være anonym ga det meg en mulighet til å spisse innslagene med henne – gi litt ekstra liv til det som lett kan bli litt kjedelig sakprosa. Det hjalp lite, så jeg måtte love at fremtidige samtaler bare blir mellom oss – med unntak av en sluttreplikk, som jeg fortalte henne faktisk hadde åpnet øynene mine for mer enn det jeg tror hun ville formidle:
- Den ene uken flyr du så høyt med budskap som er altfor gode til å være sanne, mens du den neste er helt nedgravd i pessimisme og mistenksomhet på kreftpasientenes vegne.
Her fikk jeg nemlig tanker om en annen og langt mindre velmenende form for kritikere, som ikke nødvendigvis styrer mot samme mål som oss - kanskje heller mot det motsatte(?) - for det som gjenstår å fortelle ligner mer på mafiametoder istedenfor demokratiske spilleregler.
Som en applaus og takk for seg til hun som innledet våre dialoger med å forsvare vår statsminister hadde hun åpnet mitt indre øre for den talemåten Erna Solbergs politiske motstander Martin Kolberg nådde toppen av sin politiske karriere med …
… og i en sådan stund sier jeg bare: Dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon!
Heldigvis er dokumentasjon noe jeg har nok av i denne saken, og jeg griper nok en gang litt dypere i papirbunken enn opprinnelig planlagt - ved noen klipp fra boken:
Buen forklarte meg på telefon at NKKs direktør, Marianna Ono Njøten, ikke kjente til saken, som følgelig heller ikke var behandlet av styret. Buen ble derfor henvist til Stepanka Horakova som fortalte at instruksen om å stanse rekrutteringen av hunder ble gitt sammen med pålegg om ikke å røpe hvem som ga den. Det eneste hun ville fortelle var at den kom fra «høyeste politiske hold.
Nå er det vel ingen politiker med respekt for seg selv som vil oppføre seg tilsvarende en budbringer for en ukjent mafia, så den munnkurven Horokova her beskriver vil jeg tro at det ekte politisk høyeste hold raskt kan befri henne fra - for å få belyst en slik uønsket inngripen i norsk utdanning og kreftforskning - i strid med forvaltningsloven.
Fortellingen stanser ikke her, for Margit Buen ga seg ikke så lett. Hun vendte seg til det andre fagbladet som hun regnet med ville gripe sjansen til også å skrive litt om de kliniske resultatene som så langt er oppnådde med behandlingsmetoden: Veterinærforeningens eget fagblad, Norsk Veterinærtidsskrift.
Selv om dette må vente til 8. april – syttiseks år etter den at tyske hærstyrker var stuet sammen under dekket på slagskipet Blücher og på vei for å okkupere Norge, så kan jeg forespeile en uventet fortsettelse - som i et fredelig Europa kan bringe tankene hen til at invasjonene i en globlisert verden ikke lenger er hva de var.
Blogg arkiv:
Blogg-innlegg 26. februar Om ny helbredende immunbehandling mot kreft og 50 års fusk med kreftstatistikker.
Blogg-innlegg 4. mars Formålet med TheMa Forlag og dokumentasjon av fusket med statistikker
Blogg-innlegg 11. mars Utbredelsen av behandlingen i en rekke land i 4 verdensdeler og i bruk på 60 klinikker
Blogg-innlegg 18. mars Entydig aksept for kreftbehandlingen i heste-miljøene hvor "Money talks", og det motsatte innenfor autorisert humanbehandling av kreft.
Blogg-innlegg 25. mars Tre vitenskapelige forsøk med immunbehandlingen på hunder blir avbrutt - uten begrunnelse.
Hvis dette har vært en overraskende og troverdig introduksjon så langt, så er det i bøkene en vil finne den grundige dokumentasjonen som det ikke blir plass for i korte blogg-innlegg - som skal være lesbare og forhåpentligvis vekke interesse, spesielt for dem dette angår mest: Kreftpasientene og deres nærmeste.
Kjøp bøker