Blogg-innlegg 8. april

Fra «Politisk høyeste hold».

Tittelen er hentet fra blogg-innlegget 1. april og innledningen til fortellingen om hvordan Margit Buen ble stanset i gjennomføringen av mastergradoppgaven sin på Høgskolen i Telemark (HIT). Den skulle tatt utgangspunkt i en vitenskapelig utprøving av den norsk utviklede immunbehandlingen mot kreft – nå mot jurkreft på hunder. Norsk Kennel Klubb (NKK) hadde påtatt seg å hjelpe med rekruttering av hunder til forsøket, og følgende e-post, fra redaktøren for medlemsbladet Hundesport, markerer starten på dette dramaet:

«Jeg har nå fått beskjed fra politisk høyeste hold om at vi ikke kan fronte dette prosjektet, og at saken må fjernes fra våre nettsider. Beklager, men det får jeg ikke gjort noe med.»

Meldingen er videresendt meg fra Buen med følgende kommentar:

«Vel. Jeg har returnert et spørsmål om ”hvem politisk høyeste hold” er. Forventer et godt svar!

Buen fikk aldri noe svar på hvem som hadde overstyrt hennes utdanningsplan eller hvorfor. I mangel av en akseptabel dialog med NKK rettet Buen en forespørsel til Veterinærforeningen angående en omtale av forsøket i Norsk Veterinærtidsskrift. Slik jeg har fått dette referert, hevet formannen i Veterinærforeningens faglige råd, Ellef Blakstad, en frynsete etisk fane og hevdet overfor Buen at det ville være etisk betenkelig å gjennomføre et slikt forsøk. «Frynsete» da den egentlige etiske fanen tilhører Forsøksdyrutvalget, det statlige organet som spesielt vurderer de etiske sidene ved dyreforsøk og som uten betenkeligheter hadde godkjent forsøksbeskrivelsen fra Buen.
Etter denne overraskende mottakelsen bestilte Buen en annonse i Veterinærtidsskriftet. Ikke bare overprøvde Blakstad Forsøksdyrutvalget godkjenning, men han gjorde det på en så ettertrykkelig måte at han også nedla forbud mot at Buen selv kunne rekruttere hundene gjennom annonsering i Norsk Veterinærtidsskrift.
Om dette skyldtes at den mystiske maktpersonen også hadde oppsøkt Blakstad hadde ikke Buen funnet anledning til gå inn på, men det kunne langt fra utelukkes, og nok en gang dukket det ubehagelige spørsmålet hvorfor? opp igjen. Spørsmålet som de siste årenes undersøkelser av kreftproblematikk stadig oftere hadde dukket frem i mitt hode. Hva kunne hensikten være med ikke å ville utprøve denne metoden som allerede var tatt i bruk på 60 klinikker i den store verden, bl.a. i Tyskland, Canada og USA, og foreleses om på universiteter i Østerrike og Australia.
HORFOR?

Den første intuisjonen av at dette handlet om noe mye mer enn en selvutnevnt, anonym manipulator ble ikke mindre da jeg ble informert om hva Forsøksdyrutvalget (FDU) hadde begitt seg inn på – og hva som kunne få FDU til å gå langt utover regler for saksbehandling og sitt mandat - som er beskrevet på deres nettsted å være begrenset til «å sørge for at nødvendig bruk av forsøksdyr foregår på en dyrevernmessig måte.”
Dødsstøtet til hundeforsøket ble det altså det statlige organet FDU som på høyst ureglementert vis sto for. Det skjedde etter at Buen hadde «landet» på den siste muligheten for å rekruttere nok hunder ved annonsering i Hundesport – i håp om at det kunne bli tilstrekkelig erstatning for bortfallet av redaksjonell invitasjon.
Istedenfor å sende Buens annonse til trykkeriet sendte Horakova/NKK den til FDU. Jeg klødde meg i hodet og spurte meg nok en gang hvorfor - hvorfor i all verden gjorde hun det? Her har det tydeligvis vært mange hemmelige arrangementer i tilfelle «sånn eller slik», og det klødde ikke lenge, for det meste ble besvart da Buen kort etter fikk annonsen i retur fra FDU via NKK, med den forklaringen at FDU hadde påberopt seg mandat til å forandre annonseteksten. Margit Buen leste, med stadig større og mer vantro øyne, at annonsen var blitt forvandlet fra en normal invitasjon til å delta i et vitenskapelig forsøk til så nær det motsatte en kan komme uten å skrive det med rene ord.

På en fredelig 8. april ettermiddag 76 år etter at tyskerne noen timer senere og med brask og bram tilranet seg Norge blir jeg sittende å fabulere over hva slags «trojansk hest» jeg kan ha vært vitne til i aksjon for en fremmed makt. «Fremmed» i den forstand at det er fremmed for både dere og meg, og sannsynligvis også for det ekte «politisk høyeste hold», at slike aktiviteter som er beskrevet i de to siste blogg-innleggene skal skje på et så livsviktig område – bokstavelig talt - for den majoritet av vår befolkning som direkte eller som pårørende berøres av dødelig kreftsykdom.
«Makt» i betydningen evne til å gjennomføre noe som ikke skulle være mulig i et demokrati.