Enda mer om bokutgivelsene

Etter å ha lest bind II av "Har kreftens gåte en løsning" vil sannsynligvis mange dystre a-ha opplevelser ha passert. For de fleste vil de være et innsyn i en del av virkeligheten som tidligere har vært skjult for de aller fleste av oss. Det han avdekker kan forklare de spredte beskrivelsene forfatteren gjennom årene har kommet over på sine mange internettsøk: av foregangsmenn/kvinner som i vår nære historie, fra begynnelsen av 1900-tallet og til og med det Are Thoresen forteller om hva han selv har vært utsatt for: Alt dette er historier om hvordan de hadde, og har kommet langt i utviklingen av helbredende strategier. de blitt motarbeidet. Mange ble fengslet med bakgrunn i lover som opprinnelig er "designet" i USA av lobbyister fra kjemisk industri for nettopp å stanse konkurrenter til de som vant kampen om å levere verden sine produkter. Og de aller mest sta og nesten ustoppelige i det å ville gi verdens kreftsyke helbredende behandling hevdes å være stanset ved drap.

Istedenfor å gå inn i denne delen av historikken til den stort sett amerikanske legemiddelhistorien, noe som er krevende å kunne etterprøve, vil vi vise til epilogen til bind II som inneholder en veldokumentert beskrivelse fra 2013 om hvilke virkemidler som er benyttet i Norge for å hindre enda en planlagt utprøving av Are Thoresens behandlingsmetode. Forsøket var godkjent uten anmerkninger og likevel anmelder - godkjent av

Denne fjerde gang en planlagt vitenskapelig utprøving "saboteres", skjer overfor Høgskolen i Telemark (HIT) og spesielt deres mastergradstudent Margit Buen. De som stanset dette godkjente (av Forsøksdyrutvalget) mastergrad-prosjektet, ble presentert for Buen å være fra "politisk høyeste hold". Men tross gjentatte oppfordringer og henvisning til offentlighetsloven ble hun nektet mer informasjon om hvem politisk høyeste hold er og hvorfor hennes master-studium ble ødelagt uten kompensasjon.
Til overmål har noen sørget for at Margit Buen nå er politianmeldt for "uetisk forskning" - på tross av Forsøksdyrutvalgets godkjenning!

Det må tilføyes at HIT ikke hadde noen rolle i obstruksjonen av hundeforsøket og mastergradsstudiet. Imidlertid er Helsedepartementet ved Helseminister Bent Høye og medlemmene i Stortingets Helse- og Omsorgskomite gjort kjent med bl.a. dette forholdet. Blant flere erfarne politikere har Høyes partifelle, Svein Flåtten, overlevert dem en ikke-kommersiell 1. utgave av "Har kreftens gåte en løsning".
Et svarbrev fra Helsedepartementet røper så langt ingen vilje til å undersøke denne og flere dokumenterte "uregelmessigheter" fra høyt nivå i forvaltningen av vår kreftomsorg.
Nevnte svarbrev vil bli fulgt opp etter en form for lansering av både bøker og forlag - og nettstedet i hvert fall er noenlunde ferdig utformet.

Et mulig svar på hvorfor Helseministeren m.fl. velger å se en annen vei, kan være at den hjelpesløsheten leder for Spesialisthelsetjenesten, Cathrine Dammen, i departementet uttrykker i svarbrevet - se Svar fra Bent Høye v/Helsedepartementet v/Cathrine Dammen - er indikasjon på en enda sterkere hemming av beslutningsdyktigheten på høyeste nivå - hos ministeren selv. Dette skyldes en uklar mixtur av tradisjon/uskrevne lover og uttrykte regler, og det er først når media utfordrer toppnivået i departement og regjering at unntaket fra nevnte regler oppstår - i de fleste tilfeller ved at politikere og byråkrater sammen må "ned på Jorda" der de som utfører det som "noen" har bestemt. "Noen" er sjelden storting og regjering og i dette tilfellet noe som må klarlegges for at handling, forandring/forvandling av vår kreftomsorg skal kunne skje.
Mer om dette i artikkelen Til Lovgivere og Helsemyndigheter

Fellesnevneren for de forebyggende og helbredende bidrag til verdens kreftomsorg som er beskrevet i bøkene er at de vil redusere eller nærmest fjerne markedet for den mest lukrative delen av verdens kjemiske industrier. Det er krevende for en politiker å opponere mot konsensus i både de faglige og bevilgende myndigheters hundreårlange tradisjon.
På dette århundret har kreftmarkedet vokst eksponentielt. Den overnasjonale kjemiske industrien har fått mer samfunnsnyttige oppgaver å løse, spesielt i de snart 70 år siden den hadde store oppdrag forbundet med å realisere Adolf Hitlers store visjon om en jødefri verden - og 50 år siden det ble slutt på de store ordrene fra Nixon-administrasjonen på Napalm til forbrenning av Vietnams befolkning og kjemikalier til forgiftning av rismarkene deres. Etter dette har 50 års forskning og produksjon for verdens kreftsyke vært vekstnæring nr. 1.
Dette nevnt her for å minne om at kyniske børsspekulanter ikke nødvendigvis endrer sinnelag om markedene flyttet seg fra konsentrasjonsleirene og Vietnams rismarker til den «slagmarken» kreftmarkedet utgjør i dag. En slagmark av døende og døde som gjør det relevant å påvise – her, og underbygge i bøkene - at det er kreftpasientene som er vår samtids "kanonføde".

Det er ikke underlig om lesere blir lettere sjokkskadet over disse tekstlinjene. Det tok eksempelvis fem år etter at Finn Thoresen valgte å vie sin fremtid til opplysningsarbeid om metoden, før han virkelig "trodde på det han så stadig dypere inn i" - og tok oppdagelsene av de mest skremmende aspektene ved verdens kreftomsorg inn over seg.
TheMa Forlag venter seg da heller ikke mange "likes" for påminnelsen. Heller vantro forbauselse, men i beste fall åpen nysgjerrighet på bøkenes innhold - det som er forutsetningen for å kunne offentliggjøre så bastante karakteristikker av vår samtids "Goliat" på dette nettstedet.
Vi lar vesle Davids egne refleksjoner over sin åtteårige læretid avslutte forlagets introduksjon av de to første bøkene om vår kreftomsorgs forbedringspotensial:

"Det er et faktum at de som i dag styrer det aller meste av kreftforskningen og hva som utvelges og tilbys på kreftmarkedet av denne forskningens resultater, vil komme til å tape alt de har investert/aksjeverdiene, hvis nasjonene tar tilbake styringen med kreftomsorgen fra de overnasjonale selskapene. Storinvestorene vil også gå glipp av formuene de fortløpende tjener på de vestlige lands helsebudsjetter og kreftpasientenes bekostning - når det etter hvert blir allment kjent at det for kreftsykdommene er gjort like revolusjonerende oppdagelser som da Sir Alexander Fleming i 1928 oppdaget penicillinets betydning for bekjempelse av infeksjonssykdommene.
Den store forskjellen på disse medisinske "erobringene" er at Sir Flemings oppdagelse ga industrien en enorm produksjon av antibiotika, mens D-vitaminet etter mange års forsøk sannsynligvis nå har vist industrien at det ikke kan "pakkes inn" som kostbar patentert kreftmedisin og tas bort som tilsetning i mat. Mens patentering har vært forsøkt har industrien lyktes med en imponerende neddyssing av de store, uavhengige D-vitamin studiene som viser at riktig - dvs. betydelig økt dosering i forhold til dagens anbefalinger - kan ha nesten samme effekt på kreft som C-vitamin har som forebygging og medisin mot skjørbuk. Verken C- eller D-vitamin er patenterbart men er naturens egne og behagelige virkemidler for å holde oss sunne og friske.
Les mer om D-vitaminets betydning i artikkelen Til Lovgivere og Helsemyndigheter

Are Thoresens oppdagelse av hvordan vårt nedbrutte immunforsvar mot kreft mest effektivt kan restaureres, trenger heller ingen hjelp fra farmasøytisk industri. Våre molekylærbiologiske hjelpere, peptidene, gjenopptar allerede under behandlingen den trigger-effekten som fører til "avvæpningen" av kreftcellene. Dette er vist i gjentatte forsøk i Englands og USA's mest anerkjente uavhengige kreft-laboratorier. Se Thoresen/Manzettis forskningsbro. Peptidene innleder en prosess som fjerner mutasjonene som fører til formløs, formålsløs cellevekst. Prosessen kan enkelt initieres utenfor sykehus, på en eller et lite antall halvtimes behandlinger, tilnærmet kostnadsfritt og uten rom for profitt på noens bekostning.
De største "bivirkningene" av innføring av denne behandlingsmåten er at våre helsemyndigheter på enklest mulige måte vil gjenerobre styringen med vår kreftomsorg, samtidig som en slik utvikling suksessivt vil redusere kreft-andelen av helsebudsjettet ned mot nesten ingenting!
De vanligste bivirkningen på individnivå er at gjenerobringen av vårt kreftforsvar også styrker andre deler av organismen, slik at tilfriskningen fjerner ubehag og smerter til deres motpoler: glede og velvære.

Jeg ser at dette kan ligne på "kvaksalverpåstander" som ikke holder løftene sine, og jeg understreker det redaksjonelle ansvaret jeg tar for at bøkenes budskap ikke er for godt til å være sant - men at det faktisk er sant - og jeg oppfordrer en naturlig skeptisk forskningsverden til å våge og se inn i denne "Galileis kikkert" ved grundig, vitenskapelig overvåket etterprøving på Are Thoresens hjemmebane - i Norge.

Hvis kreftindustrien lykkes med fortsatt å opprettholde status quo over lengre tid, er vi nær en situasjon hvor halvparten av befolkningen vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Statistikkene for antall kreftdiagnoser og dødsfall med kreft som dødsårsak viser at halvparten av disse igjen dør av kreft.
Å vokse opp i kreft-Norge er som russisk rulett med fire kuler istedenfor seks.
At det helt opp til Helse- og Statsminister nivå opereres med andre, og mer optimistiske tall, skyldes at noen er tjent med å skjule sannheten og i over femti år har lykkes med å desinformere og gjemme bort de korrekte statistikkene over kreftsykdommenes dødelighet. Dessverre er det ikke bare vulgærkapitalister som sitter på toppen av denne "næringskjeden". Det finnes også "vulgærmedisinere", og selskapene må ha mange til å arbeide for seg - på alle nivåer, også innenfor de offentlige helsevesener. Dette er ikke noe jeg vet mye om, men jeg tror det ville vært opplysende med innsyn i så spesielt lukkede institusjoner som eksempelvis forskningsavdelingen på Radiumhospitalet.
Det jeg vet er de store linjene - og tallene. Ifølge Aftenpostens spesialbilag om kreftmedisinforskning i april 2010 må hospitalet ha en imponerende prisliste når de utprøver nye potensielle medisiner for industrien. Dengang kostet utviklingen av hver ny kreftmedisin ca 10 milliarder kroner, og den største enkeltposten er den avsluttende utprøving på et høyt antall pasienter. Det gikk langsomt opp for meg at han som leder utprøving av nye medisiner, Steinar Aamdal, kan ha hatt andre motiver enn rent medisinfaglige for å avvise samarbeid om det sannsynligvis mest helbredende preparat han noen gang har sett labrapporter på i et tilsvarende stadium av utprøving. Dette, fordi kroppen selv produserer det helbredende preparatet under behandlingen - det som utløser dannelsen av en serie hittil ukjente peptider (finnes ikke blant de ca. 50 000 som er kjent fra tidligere) og som er dokumentert å drepe kreftceller like effektivt som de mest giftige cellegiftene - noe Radiumhospitalets mest kvalifiserte mikrobiologer ifølge Aamdal også hadde kunnet konstatere gjennom laboratorierapportene som var beskrevet og vedlagt av Are Thoresens forskningsmedarbeider, molekylærbiolog Sergio Manzetti.
Dette har jeg en skriftlig bekreftelse på.

Forskjellene på de giftene industrien produserer og de peptidene (triggerne) kroppen selv produserer er at sistnevnte ikke er giftig og igangsetter en varig prosess i våre organismer – mens cellegiftenes påvirkning avtar og opphører når giften drives ut av kroppen.
Avvisningen fra Steinar Aamdal var komplett ubegripelig for meg dengang, 17 desember 2009, men er det ikke i dag.
I artikkelen Til Lovgivere og Helsemyndigheter står det mer om mine møter med Aamdal og flere avdelingsledere på Radiumhospitalet - erfaringer som underbygger min "stat i staten" følelse av denne helsemastodonten.

Kjøp bøker
Bokutgivelser
Kreft: Forebygging og behandlingHjem
Thoresen/Manzettis forskningsbro