Thoresen/Manzettis forskningsbro
Den mest uavhengige, vitenskapelig kvalifiserte dokumentasjon av den norsk-utviklede behandlingmetoden så langt kom etter at Are Thoresens forskningsinnsats også ble kjent i Canada. Det ble fulgt av en invitasjon til Canadian Oriental Medical Symphosium 6 - 9 mars, 2008 for at leger som benytter akupunktur i pasientbehandling skulle få en innføring i metoden. Tre år senere, i 2011, nr.1, publiserte fagfelle-tidsskriftet Medical Acupuncture, artikkelen ”Cancer and the Hidden Tradition: Is There a Role for Acupuncture Beyond Adjunctive?”
Artikkelen er skrevet av en av deltakerne på seminaret, Michael T. Greenwood, MD, BCHIR, FCFB, CAFCI, FAAMA (Medical Doctor + +).
http://www.paradoxpublishing.com/assets/files/publications/articles/aama/vol-23-1-cancer.pdf
Hvorfor er ikke metoden først utprøvd av leger og onkologer (kreftspesialister) i Norge? vil nok mange lesere spørre seg. Det korte svaret er at Thoresen er en av de mange foregangsmenn som ikke har blitt profet i eget land. Det lange er beskrevet i bøkene "Har kreftens gåte en løsning" Bind I og II.
Broen mellom øst og vest
Da uavhengig forskning viste seg ikke å være mulig i Norge, inngikk Are Thoresen ved tusenårsskiftet et forskningssamarbeid med molekylærbiolog Sergio Manzetti. Manzetti fikk den utfordrende oppgaven med å "oversette" den målbare effekten av akupunkturbehandling av en kreftpasient - og bygge broen som forbinder østlig medisinsk analyse og teknikk med vestens mikrobiologiske naturvitenskap.
At effekten av akupunktur er målbar - ved nydannelse av en rekke forskjellige peptider i blodet - hadde Thoresen sett vitenskapelig dokumentert ved publisering av et grensesprengende italiensk forskningsprosjekt. Thoresens intensjon og utfordringen for Manzetti var å bygge videre på denne forskningen i håpet om å finne "triggeren(e)" som aktiverer vårt naturgitte men stadig oftere nedkjørte forsvar mot de skadelige mutasjonene som leder til kreftsykdom.
Det uklare portrettet av Sergio Manzetti(for noen også i lite format), som han ba oss hente fra Google (hvis vi absolutt ville ha et bilde), reflekterer hans syn på "rampelyset".
Manzetti understreker denne forskningens ikke-kommersielle karakter ved å be oss melde at peptidene som er omtalt her og i bøkene ligger gratis og tilgjengelig for andre forskere på
http://www.google.com/patents/WO2009014450A1?cl=en
Broene mellom et ukjent antall årtuseners utvikling av kinesisk medisin og vår moderne medisin, som delvis er en frukt av den intense industrialiseringen de siste par hundre år, er bygget ved at Are Thoresens sentrale hypotese er etterprøvd av molekylærbiolog Sergio Manzetti. Hypotesen går i korthet ut på at det er en så entydig sammenheng mellom de nydannede peptidene fra tidsrommet like før og kort etter Thoresens behandling av en kreftpasient, at den har overføringsverdi til andre kreftpasienter med samme type kreftceller. Det italienske forsøket hadde nemlig vist at når blod fra en bedøvet kanin (ved akupunktur) ble overført til en våken kanin - så "sovnet" den også(!).
En slik forskningsmetode kan vurderes som uetisk for mennesker og veien gikk derfor til flere av verdens ledende uavhenginge forskningsarenaer, bl.a. Univerity of Nottingham og Charles River Labs, Ann Arbor, Michigan.
Etter betryggende mange serier med in vitro (i glass, her reagensrør)gjennom flere år viser ikke bare metodens effekt på kreftceller, men er samtidig et nybrottsarbeid i det å vise minst to av akupunkturens virkningsområder i kroppen: blodets sammensetning og immunforsvarets egenskaper. Og har en vist hvordan, er det samtidig vist at akupunktur i dette tilfellet - og uten rom for tvil - faktisk har effekt.
Resultatene av denne forskningen peker langt utover kreftbehandlingen, med sannsynlig overføringsverdi til en rekke sykdommer - hvor en ny generasjon syntetisert medisin, til dem som ikke har tilgang på første valget: en dyktig akupunktører - benytter kopiering av naturens forsvar mot sykdommene. Det er vanskelig å se hva som da hindrer avløsningen av kjemisk konstruerte medisiner hvor inkompatibiliteten med kroppsceller gir bivirkninger og de opprinnelige sykdomssymptomenene i mange tilfeller veksles ut med en bivirknings-spiral hvor stadig nye medisiner benyttes til dempning av de forrige medisinenes nye symptombilder.
Manzettis utforskning av Thoresens hypotese er allerede i dag en farbar bro over den avgrunn av divergerende medisinfaglig innsikt og forståelse som skiller vestlig og østlig medisin. Hvis de som fremdeles fradømmer akupunktur effekt på bakgrunn av den vestlige medisinens fysiologiske forutsetninger, våger å se inn i denne vår tids «galileiske kikkert», vil de få flere enn én stor overraskelse. Jf. preste/pave-skapet som nektet å se inn i Galileo Galileis stjernekikkert av frykt for at det de da fikk se ville vise at han hadde rett.
Broen er i bøkene vist og dokumentert som en «tretrinnsrakett» - mot en fullstendig naturvitenskapelig forklaring på at akupunkturbehandling minst kan påvirke de ovenfor nevnte essensielle områder og funksjoner i vår organisme, ved blodets sammensetning og immunforsvaret:
1. Manzetti tok utgangspunkt i to blodprøver, den første tatt av en brystkreftpasient rett før behandling og den andre tatt 1 minutt etter at en en-nåls akupunkturbehandling ble satt. Den første overraskelsen Manzetti fikk var at det i dette svært korte tidsintervallet var etablert en differanse av store dimensjoner. Sett fra en molekylærbiologs synsvinkel er en nydanning av hittil ukjente stoffer på et halvt mg pr. liter blod en enorm mengde på så kort tid.
2. Det er denne differansen «broen» består av. Kortversjonen er at differensen etter flere års lab-forskning har gitt en fullgod naturvitenskapelig innsikt i hvordan akupunktur kan igangsette avanserte fysiologiske endringer. I dette tilfellet ble det identifisert en mengde hittil ukjente peptider – enkle proteiner som det fra tidligere er registrert ca 50 000 av. Et skjønnsmessig utvalg, basert på «kreftrelaterte» kriterier, ble syntetisert og testet mot en type av de mest aggressive brystkreftcellene. Peptidene forårsaket like stor celledød som den sterkeste cellegiften som benyttes mot den type brystkreft.
3. Nye serier forsøk, bl.a. RNA- eller mekanisme-forsøk, viste hvordan peptidene virker. Enkelt forklart: at de skrur av kreft-genet (jf. fagfeltet epigenetikk) og stanser kreftutviklingen.
De midlene forskerne rådde over rakk frem til noen få lovende pre-kliniske forsøk. Omtrent samtidig med at pengene tok slutt ble forfatteren, Finn Thoresen, raskt helbredet - ved 2 x 2 nålestikk (!) - og han fikk gehør for sitt synspunkt:
- "Hvorfor konkurrere på pengenes og den mektige farmasøytiske industriens premisser, når verden er full av kyndige akupunktører og metoden kan utbres nærmest kostnadsfritt på kort tid over store deler av verden?
Hvorfor ikke heller konkurrere om utbredelsen av sannferdig, veldokumentert kunnskap om status i kreftomsorgen, og om hvordan 50 års tilnærmet status quo i overlevelse enkelt kan endres til en bratt synkende dødsstatistikk ved hjelp av forebyggende (D-vitamin) og immunforsvarstyrkende strategier."
En tilføyelse til denne artikkelen fra Serio Manzettis viser et av Radiumhospitalets forsøk på å legge lokk på Manzetti/Thoresens forskning (flere er beskrevet i bøken):
"Onkologi avdelingen ved Radiumhospitalet avfeide effekten observert på kreftcellers overlevelse under eksponering av peptidene, som toskisk. Altså, ut fra Radiumhospitalet var det mengden peptider som kvelte cellene og tok livet av dem, ikke peptidenes kreftnedbrytenes egenskaper. RNA-chip assay beskrevet i punkt 3, viste derimot at dette ikke var tilfelle, og at spesifikke kreft-gener ble slått av" (etter peptidenes aktive inngripen - vår kommentar)."
Forskning på metoden er grundig beskrevet i bøkene, og delt i tre forskjellige typer forskning:
• En allmenn og lett forståelig beskrivelse og forskernes egne beskrivelser av forskningsmetodikk i laboratorieforskningen, og
• en klinisk studie over to år på Thoresens pasienter.
Et tredje moment er Finn Thoresens beskrivelse av bøkenes "rødeste tråd" i realiteten er en kvalitativ studie (metodikken forklart i bøkene) Den er fullstendig nøytral og uavhengig av den som beskriver den - ved at det er sykehusenes teknologiske utstyr forklart av radiologer og patologer som har dokumentert funnene av eksepsjonelle resultater. Konklusjonen er fremkommet ved en enkel matematikk-øvelse (bind II). Ved å fremlegge prinsipper og metode for en professor i matematikk ved universitetet i Oslo, Nils Lied Hjort, er det bekreftet at behandlingsresultatene, statistisk vurdert, ikke kan være resultater av såkalte "tilfeldigheter.
Les videre i Er kreften gåte løst?
"Tilbake til Kreft: Forebygging og behandling,
eller Hjem igjen.