Blogg-innlegg 28. oktober

BLIR NORGES HELSE-AUTORITETER DESINFORMERT AV SYKDOMSPROFITØRER

Eller tar NRK, Exstrastiftelen, og «helsehauken» Ben Goldacre helt fel?

Helsetrollet med klengenavnet Big Pharma er ute og går igjen, og for hvor gang vi har den i helene blir skyggen det kaster over vårt offentlige helsevesen stadig tydeligere.

I ekko NRK2 18. oktober fortalte Jan Ole Hesselberg, fagsjef i Ekstra-stiftelsen at halvparten av de studier som utføres ved utprøving av nye medisiner blir hemmeligholdt.
Extrastiftelsen er frivillighetens egen stiftelse og er en sentral aktør innenfor forskningsprosjekter knyttet til fysisk og psykisk helse.
Ben Goldacre deltok på Exstrastiftelsens forskningsseminar samme dag som programmet ble sendt. Det er tilgjengelig på
https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25020816/19-10-2016#t=58m15s
Sverige ligger foran i løypa og i «Har kreftens gåte en løsning» bind II er det sitert fra SVT Rapport (Sveriges Televisjon) som sendte en reportasje fra Rikshospitalet i Stockholm 4. februar 2013. Reportasjen konkluderte med at tilbakeholdte studier som er negative for legemiddelprodusentene generelt, er det største problemet knyttet til godkjenningen av legemidler i Sverige.
Dette faktum er i år gransket av den svenske Riksrevisjonen. Av tekniske årsaker fungerer ikke lenken til rapporten her men finnes og funker på Facebook-siden: https://www.facebook.com/themaforlag.no

Godlacre mener, som vi, at Norge er i en særstilling som kan gjøre oss til et foregangsland. For at ikke dette skal fremstilles som noe alternativt vil jeg understreke at Goldacre har skrevet den mest og kanskje så langt den beste kritiske boken om alternativ medisin.
Vi har i tidligere blogg-innlegg, Blogg-innlegg 9. september og
Blogg-innlegg 16. september, beskrevet den nye ordningen «Nye metoder innenfor Spesialhelsetjenesten» www.nyemetoder.no I forbindelse med at vi har søkt om at den behandlingen av kreftpasienter som vi har som ene hovedårsak til etableringen av TheMa Forlag har vi også vedlagt søknaden noen synspunkter på det potensiale vi finner i denne ordningen. Før jeg siterer fra dette vedlegget presenterer jeg vår konklusjonen ang. Nye Metoder, som etter informasjonen i NRK 18. oktober og Sveriges offentlige granskning peker seg enda klarere ut som en instans som både kan samarbeide med Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet i etterprøving av de medisinene som allerede er tillatt solgt i Norge. MEN – FREMFOR ALT: Kan videreutvikles til en institusjon hvor ikke bare de norske forslagene til nye metoder vurderes, men hvor enklere og billigere former for utprøvinger, her betegnet kvalitativ vitenskapelig utprøving som alternativ til dagens enerådende kvantitative metoder - som er så kostbare at de i praksis har skaffet de store overnasjonale markedsaktørene en monopolstilling. Det kan også meget vel handle om et legemiddel-kartell som styrer verdensmarkedet og deler det mellom seg.
En fullgod kvalitativ etterprøving kan anslagsvis koste helsevesenet vårt i størrelsesorden kun 1 promille av en kvantitativ utprøving av samme legemiddel. Eksempelvis kostet utviklingen av en ny kreftmedisin i 2011 i snitt ti milliarder. En promille av dette er en million, og uten å kjenne norske sykehus’ kostnadsberegninger gir dette god margin for studier med frivillige som likevel er under behandling. Det krever riktignok et lite forskerteam, f.eks. forsker og en assisten/kontroll person, men de vil kunne overvåke og rapportere inn et anselig antall resultater årlig. Det første eksemplet på slik rimelig utprøving kommer snart i nye kapittel-klipp fra «Har kreftens gåte en sløsning.
Det noe forkortede vedlegget om Nye Metoder er

En begrunnelse for TheMa Forlags synspunkt: At nasjonalt utviklede strategier for forebygging og helbredelse av kreft burde bli et prioritert satsningsområde innenfor «Nye Metoder».

Å bli gjort oppmerksom på «Nye metoder» var som å få oppfylt et hovedmål med bøkene «Har kreftens gåte en løsning». Dette er så nytt at jeg ikke var oppmerksom på muligheten før beskrivelse og anbefaling i brev fra Helse- og Omsorgsdepartementet 13. mai. Vel, helt oppfylt blir ikke ønsket før denne ordningen viser seg å føre til en utvikling i retning av at flere metoder og medisiner blir tatt i bruk etter nøytral og rent pasientmotivert forskning og utprøving i Norge.

Status og prognoser for en fremtid fortsatt uten helbredende kreftbehandling Da jeg våren 2007 fikk en alvorlig kreftdiagnose hadde jeg – som de aller fleste nordmenn – inklusive helsearbeidere, politikere og media – den bestemte oppfatning at verdens kreftforskning år for år reduserte kreftsykdommenes dødelighet. De aller fleste ser dette som en, riktignok langsom, men stø kurs mot en fremtid hvor de fleste kreftsyke blir helbredet.
To år senere oppdaget jeg at det ikke finnes noe faktagrunnlag for en slik oppfatning, og at de to siste statsministres påstander om store forbedringer i kreftsykdommenes dødelighet tyder på at de var feilinformert. …
Deretter følger en tilstandsrapport fra Legemiddelverket som viser de riktige tallene. Disse er tidligere sitert i Blogg-innlegg 3. juni

«Nye metoder» og de mulighetene ordningen åpner for. Før ny lov i Norge om alternativ behandling (2003) hadde de overnasjonale legemiddel- og utstyrsprodusentene et fullstendig monopol på all kreftbehandling - og har det fremdeles i de aller fleste land. Ved nevnte lov og nyskapningen «Nye Metoder» er Norge kommet i en særstilling ved at det i dag er lov for alle helsearbeidere å hjelpe kreftpasienter med å styrke immunforsvaret, og helsevesenet kan selv utprøve og innføre behandlingsmetoder som ikke er importert - til stadig økende kostnader.
Et motargument til en nasjonalt organisert kreftomsorg er de siste årenes forventninger til industriens presentasjon av immunbehandling. Men også på dette området slukker Legemiddelverket de forhåpningene som media har formidlet, på nyhetene 30 mai - også med støtte fra Helseministeren:
Fagdirektør Steinar Madsen justerte ned forventningene ved å opplyse at heller ikke denne generasjonen kreftmedisiner er helbredende, men kan gi pasientene lengre levetid og høyere kvalitet på restlevetiden enn cellegift. I et intervju i samme nyhetsinnslag tok Bent Høie forventningene enda et par hakk nedover ved å vise til at kostnadene for slik behandling er for store, selv for et rikt land som Norge. Hans forslag var (er?) å utvide forsikringsordningen som den realistiske muligheten for noe utbredelse av immunbehandling utover de få som nå har begynt å betale for medisinen selv.
Begge alternativer betyr et utvidet klasseskille i medisinsk behandling, som det er usikkert om vil få støtte av befolkningen og Stortinget.

Ved videre utprøving og forskning på den omsøkte behandlingsmetoden - og hvis Folkehelseinstituttet velger som første land i Verden å innføre et forebyggende tiltak/vaksinering(?) ved D-vitamin vil Norge kunne vise verden veien videre mot en snarlig vending i kreftsykdommenes utbredelse og dødelighet.
Dette vil understøttes ved at Norge i lengre tid har hatt et av verdens ledende forsknings-team på D-vitaminets effekt på kreftsykdommer (Radiumhospitalet v/Johan Moans forskningsgruppe). Samtlige av de større, høyest rangerte forskningsprosjekter og studier på verdensbasis gjennom ytterligere 9 års forskning gir forskerne bak resultatene rett i deres felles oppfatning av at tiden lenge har vært inne for å gi dette universelt effektive vitamintilskuddet til landenes befolkninger.
(Forskningen på D-vitamin og kreft er beskrevet mer detaljert i Blogg-innlegg 20. mai Kan 3 av 4 krefttilfeller i Norge forebygges? Og i Blogg-innlegg 27. mai Er kreft et knippe mangelsykdommer vi kan vaksinere oss mot?)

Resten av vedlegget til vår søknad handler om den økende bruk og anerkjennelse av akupunktur på norske sykehus, og vil bli med i et blogg-innlegg med dette som hovedtema.