Blogg-innlegg, januar 2017

… og der vil jeg være alltid !

Om elektronisk underskriftkampanje og

- hvorfor det?

Forrige blogg-innllrgg "Godt Nytt År ..." følger nedenfor dette innlegget.

Et bilde forteller mer enn tusen ord …

En digital kampanje basert på et «sponset» Facebook-innlegg har i dag et solid fundament basert på at dette innlegget har snart i et år blitt spredt til en stor andel av det utvalgte publikummet den er vist for – pasienter, helsepersonell + en rekke grupper/kategorier som problematikken «legemiddelutløste dødsfall» - i verste fall og juridisk bedømt «legemiddelutløste uaktsomme drap» - kan tenkes å angå.

Fordi vi har dekket det norske publikum ved visning av innlegget til 128 823 personer har vi nylig også delt innlegget med Sverige - fordi vårt broderfolk har kommet langt lenger enn Norge angående opplysning og forskning på det området Thea Maries Astrups dødsfall faller inn under.
Vi har nå dekket så stor del av norske fb-brukere at vi også viser innlegget og Åpent brev til helseminister Bent Høie i Sverige.
Den svenske versjonen av vår vakthund Kontrollutvalget, som påser at vårt Storting og Regjering gjør jobben sin, har gitt Sveriges helse-politikere og helse-byråkrati en vektig og streng anmodning om en total revisjon av bruken av farlig og, over tid, uvirksomme eller sykdomsforsterkende legemidler. Som skrevet i Blogg-innlegg 28. oktober er det nå tung dokumentasjon som viser at kun ca. 50 % av kegemidlene er godkjent på et akseptabelt vitenskapelig grunnlag. Resten er godkjent på bakgrunn av fusk og skjønnmaling ved fremvisning av bare de mest positive studiene. Resten av studiene er «forsvunnet».

De 11 837 som har likt og klikket seg videre til brevet på nettstedet www.themaforlag.no. Der er det 12 609 som har lest brevet, da det også er mange som har funnet nettstedet via google-søk. Dette er den største delen av vår digitale oversikt over sympatisører med TheMa Forlags første hovedfokus – og som vil fortsette å være det helt til det skjer en tilsvarende gjennomgang av denne alvorlige problemstillingen som er påbegynt i Sverige. Det er også andre former for tilslutning som vil øke antallet "underskrivere"/sympatiserer/støttespillere.
Vi starter kampanjen 31. Januar, på årsdagen for at vi bl.a. publiserte både det åpne brevet og TheMa Forlags fødsel - på to-års dagen for vår families aller kjærestes død.
Målsettingen er at vi når ut til omtrent like mange med kampanje-innlegget som vi har gjort med visninger av og tilslutninger til brevet – som også i det kommende året vil bli ønsket hjertelig/åpenhjertelig velkommen til å låne «taburetten» vår – bloggen – til å kommentere og fortelle om det som ligger ham på hjertet etter å ha blitt kjent med den underlegenhet som det blir stadig mer tydelig at helse-Norge lider under ved at vi ikke selv - på fritt og tilfredsstillende vitenskapelig grunnlag – får bestemme hva våre syke medborgere tilbys av helsehjelp.
(Den lange setningen er lang for dere som virkelig vil trenge inn i den problemsituasjonen vi er manøvrert inn i - av utenforstående, hovedeierne av medisinindustrien som er en gruppe av verdens aller rikeste som setter egen gevinst høyere enn andres helse og velferd.)

Da jeg i forrige blogg-innlegg nærmet meg min person - eller at jeg, som på bildet i innlegget nedenfor kom langsomt ut av Skyggenes Dal, delvis belyst - kan jeg tilføye litt mer generelt om hvordan helse-industrien tilsynelatende har tatt fra meg det meste av det som gjør livet til et bra «sted» å være.
I disse siste årene - fra 2011 gradvis mer bevegelseshemmet av kroniske nevropatiske smerter, og de overveldende nye følelsene som ble utløst av vår datters for tidlige død - fikk jeg bevist det jeg etter hvert hadde lært av livets til tider hardhendte skolering: At både motgang og motstand har en egenverdi vi ikke akkurat behøver å like der og da, men som gir livet som helhet og vår kjerne en styrke og overlevelsesevne som for noen også strekker seg ut over døden.

Utenkelighetens vesen
bryter fysikkens lov

der vil jeg være
- alltid

Thea Marie Astrup, 2011

Kanskje kommer det mer senere i dag eller i morgen før jeg setter strek. For dette er ikke noe tema som gir den gode inspirasjonen, men som jeg muligens skylder dere som har fulgt mine mer anonyme/upersonlige innlegg gjennom fjoråret . . . .

. . . . Det ble ikke mulig å skrive noe mer etter Thea Maries dikt - om

det som ble hennes fremtid
- for deretter å gå over
i det evige nu

der hun vil være
- alltid

pappan/Finn

De to siste blogg-nnleggene, om det vågale forskningsprosjektet blir liggende til etter 31. januar. Rekkefølgen er: det nederste først for dere som ikke har lest dem.

1. Januar 2017

Først fortsettelsen av innlegget på https://www.facebook.com/themaforlag.no/ :

«Nesten en genial forbrytelse» i anførsel da jeg «bare» ble 99 % bevegelseshemmet. «Bare» i anførsel fordi det slett ikke var meningen at forutsetningen for å skrive de bøkene som «noen» helst så uskrevet ble enda bedre. «Noen» (som kanskje kjenner seg igjen hvis de leser dette?) ble overmannet av skjebnen. Den ville det annerledes, for selv om skamferingen av kroppen min ga kroniske smerter, har jeg og forhåpentligvis flere med meg, glede av at det å bli henvist til å tilbringe all våken tid i et sofahjørne ga meg bedre forutsetninger enn noen gang til å skrive enn om jeg hadde fortsatt å kunne springe rundt for å fullføre andre prosjekter jeg hadde igangsatt. Og denne misgjerningen resulterte også i at vårt forskningsprosjekt ble enda bedre. Mer om dette i bloggen – i dag og senere.

I dag blir blogg-innlegget ikke helt ferdig av praktiske vanskeligheter – noe som følger med å transportere kroppen tilbake til mitt helsemotiverte vintereksil – og D3-vitamin påfyll – i «sydens varme land» (en stedsangivelse lånt av K. søster til E. som er en av hovedpersonene i «Har kreftens gåte en løsning») etter juleferie i Norge.
Selv om jeg fortsetter der jeg slapp i det anekdotiske kapitlet fra bind II, om forskeren som benyttet sin kropp som laboratorium, går jeg nå over til den virkeligheten jeg selv befinner meg i, den delen av mitt eget liv som i størstedelen av tiden er konsekvenser av det bøkene beskriver.
En første konsekvens er at jeg ved disse tider hvert år etter skamferingen av mitt indre sitter som nevnt ovenfor på et fly sydover etter endt juleferie med min familie. Selv 14 dager i et mildt vinterføre som i år er nok til at klimarelatert smerteøkning for 3. år på rad innfant seg på den tiende dagen i Norge. Litt bedre i år, etter «A little help from my friends» (En ingress fra bøkenes begynnelse, signert Lennon/McCartney) – hvor jeg ikke følte at jeg de siste fire dagene var i sakte slep mot den fryktinngytende flyreisen, som selv med to seter og E ytterst mot midtgangen til å legge bena på og betale for den medisinene de selger fra trillevognen er en såkalt prøvelse.
Noen tusen fot over alle de på sydøstlandet under meg som forbereder sine nyttårsfeiringer, har jeg nesten klart å få mine to seter til å ligne på sofahjørnet jeg kom fra og det jeg skal til.

Fremme i det varme landet har jeg supplert med puter så det blir nesten lik sofahjørnet i Norge, og etter at nett-tilgangen her tillater at jeg publiserer en begynnelse på en helt annen fortsettelse enn de jeg hadde i 2016, kan jeg melde at også dette innlegget blir supplert med en mer konkret fortsettelse – allerede i morgen.
Det vil bli med nakne fakta om det forskningsprosjektet de tre siste innleggene har klippet fra bøkene. Det som er bak den anekdotiske omskrivningen av at laboratoriet var av hunkjønn, mens det i virkeligheten var av det hankjønn, avbildet på Facebook, som er ment å illudere min inntreden i fortellingen. Fra en lett tåkelagt presentasjon av forskningsprosjektet i 2016, kommer nå de harde, kalde og brutale fakta - men som min mor alltid sa når noe gikk på tverke:
"Aldri så galt at ikke det er godt for noe".

"I morgen", 2. januar 2017 Det absolutt gode ved at jeg er blitt 99 % bevegelseshemmet er ikke bare som tidligere nevnt at "noen" - som helst så TheMa Forlag nedlagt, bøkene brent og meg arrestert for et eller annet, ikke oppnådde sin hensikt slik de har det i flere andre land i mer enn et århundre hvor personer som har tatt opp konkurransen med produsentene av kjemisk kreftmedisin og strålingsutstyr også har lidt verre skjebner enn meg. Det absolutt gode er ikke bare at lenken til sofahjørner har gjort meg langt mer rustet til å publisere uønskede fakta om den langt på vei legemiddelprodusentstyrte kreftomsorgen vi har fått og fakta om andre enklere og billigere og ikke patentbare strategier for å overvinne den stadig mer omseggripende kreftepedimien, rettere: kreftpandemien - i og med at den har spredt seg globalt også til folkeslag og kulturer hvor kreft opprinnelig ikke var en kjent eller utbredt sykdom.
Det absolutt gode er også at "noen" oppnådde å gi oss et forskningsprosjekt hvor det som forårsaket min invaliditet samtidig ga oss det aller beste uimotsigelig dokumenterte vitenskapelige kort på hånden som vi bare kunne drømt om.
Det er dette kortet som er den nyheten jeg igår annonserte på Facebook og som jeg med mine helseproblemer vil trekke meg litt mer i bakgrunnen igjen for å gi plass til.
Men i og med at det er min og ikke en oppdiktet kvinnelig forskers kropp som har vært "laboratorium" for, ikke bare to, men hele tre utprøvinger av det som har vært beskrevet i blogg-innlgg som en snart tretti år gammel metode som kan gjenopprette kreftpasienters nedbrutte immunforsvar mot kreft, så har jeg måttet ta det valget å oppgi all anonymitet, og isteden, som det så fint heter: "skjenker min kropp til vitenskapen" og attpå til legger mitt Jeg på toppen. Det siste fordi en identifiserbar person og en kropp som kan ytre seg tjener saken best.

Nyheten, at en ekte kreftforsker har vurdert det materialet jeg har presentert og funnet det både brukbart og "på tide"/godt timet, er så blodfersk og derfor ennå usikkert hvorhen og til hva hans initiativ vil føre, at dette må holdes helt innenfor anonymitetens skygge - som jeg først etter fem års forarbeid valgte å tre ut av ved etter samtlige rådgiveres råd droppet pseudonymet.
Fordi skjebnen fremdeles råder over når dette blir noe absolutt gode, i verste fall et onde å referere, er det ikke lenger jeg som er sjef over tidspunktet.
Alle venner og alle som har "likt" Facebook-siden vår får som vanlig beskjed + litt om hva det handler om, når det er noe nytt som legges ut i bloggen på nettstedet vårt.

Det forrige innlegget blir liggende litt lenger, delvis av tekniske årsaker - som denne gangen var helt ok fordi de som ikke har lest dette vil ha mer utbytte av de som nå kommer i 2017 og hvor det følgende innlegget og to forutgående, se Har kreftens gåte en løsning., er - ikke avgjørende, men likevel nyttige forkunnskaper.